Det er lett å si at vi er overarbeidet.

For mye å gjøre.
For mange krav.
For lite tid.

Og ja – det kan være sant.

Men ofte er det noe annet som ligger under.

Du er ikke bare overarbeidet.

Du er underprioritert.

Ikke av andre.
Men i ditt eget liv.

For kalenderen din er ikke tilfeldig.

Den er et resultat av hva du sier ja til.
Hva du lar stå.
Hva du ikke tar tak i.

Og det er ikke alltid bevisst.

Noen ganger handler det om forventninger.
Om ansvar.
Om å ville levere.

Andre ganger handler det om noe mer stille:

At du utsetter det som faktisk betyr noe.

Tenketiden.
Retningen.
Det som er viktig – men ikke haster.

Så dagene fylles.

Og det føles som du jobber hele tiden.

Men likevel…
kommer du ikke helt dit du vil.

For det som kunne gjort forskjellen,
får aldri plass.

Ikke fordi du ikke har tid.

Men fordi det ikke får prioritet.

Og det er her det blir krevende:

For det betyr at noe må velges bort.

Noe må stoppes.
Noe må få mindre plass – for at noe annet skal få mer.

Og det er ikke alltid behagelig.

Men det er der lederskap starter.

Ikke i alt du gjør.

Men i hva du velger å ikke gjøre.

Så kanskje spørsmålet ikke er:

“Hvordan skal jeg rekke alt?”

Men:

“Er det jeg bruker tiden min på, det som faktisk tar meg dit jeg vil?”

For hvis svaret er nei…

så handler det ikke om kapasitet.

Det handler om prioritering.

Alt godt,

Tove

---

Flere entreprenørielle refleksjoner rett i innboks? Meld deg på her.