Om handlingslammelse, mot og bevegelse
Entreprenørskap handler ofte om tempo, fremdrift og gjennomføring.
Om å teste, bygge og lansere. Men det finnes en side av entreprenørskapet vi snakker mindre om.
Handlingslammelsen.
Jeg har selv opplevd den mange ganger. Den følelsen av å stå foran noe viktig – og plutselig kjenne at kroppen helst vil stoppe opp. Tenke mer. Utsette litt. Vente på mer klarhet.
Det kan se ut som analyse.
Men ofte er det noe annet som skjer.
Når kroppen prøver å beskytte oss
Etter hvert har jeg begynt å forstå at handlingslammelse ikke nødvendigvis handler om mangel på vilje eller disiplin.
Ofte handler det om en helt naturlig menneskelig respons.
Innen psykologien snakker man om tre grunnleggende reaksjoner når vi opplever noe usikkert eller truende: fight, flight eller freeze. Kamp, flukt – eller stillstand.
Når vi står foran noe nytt, risikabelt eller uforutsigbart, kan systemet vårt tolke det som en potensiell trussel. Kroppen forsøker å beskytte oss.
Resultatet kan bli at vi stopper opp.
Ikke fordi vi ikke vil fremover.
Men fordi kroppen forsøker å holde oss trygge.
For gründere og ledere kan dette lett forkles som rasjonalitet:
Vi trenger litt mer analyse.
Litt mer forankring.
Litt mer plan.
Noen ganger er det riktig.
Men andre ganger er det frykten som snakker.
Hvorfor handling ofte er nøkkelen
Det interessante er at noe skjer i det øyeblikket vi begynner å handle.
Den første testen.
Den første samtalen.
Plutselig flytter vi oss fra spekulasjon til erfaring.
Innen entreprenørskapsforskning snakkes det ofte om learning by doing – at vi lærer mer av handling enn av planlegging alene. Metoder som eksperimentering og «lean startup» bygger nettopp på dette: små tester som skaper rask læring.
Når vi handler, skjer to ting samtidig:
Vi lærer noe om verden.
Og vi lærer noe om oss selv.
Erfaring erstatter fantasi.
Usikkerhet blir konkret.
Og fremdrift skaper energi.
Grunnmuren som gjør mot mulig
Entreprenørskap fremstilles ofte som en individuell prestasjon.
Men i praksis er det nesten alltid et resultat av mennesker og relasjoner rundt oss.
Gjennom årene har jeg sett hvor avgjørende denne grunnmuren er:
Raushet – både med oss selv og andre.
Mennesker som støtter og utfordrer.
Et miljø hvor det er lov å prøve og feile.
Organisasjonsforskning peker også på betydningen av psykologisk trygghet for læring og innovasjon. Professor Amy Edmondson ved Harvard Business School har blant annet vist hvordan team presterer bedre når mennesker opplever at det er trygt å stille spørsmål, teste ideer og gjøre feil.
Når vi opplever denne tryggheten, blir det lettere å ta risiko.
Og entreprenørskap handler i stor grad om nettopp det.
Nervøsiteten vi ikke bør bli kvitt
Samtidig tror jeg ikke målet er å fjerne nervøsiteten helt.
Den lille nerven vi kjenner når vi går utenfor komfortsonen kan faktisk være verdifull.
Den gjør oss skjerpet.
Den gjør oss nysgjerrige.
Den gjør oss mer lærevillige.
Kanskje handler entreprenørielt lederskap derfor ikke om å bli fryktløs.
Men om å bygge nok trygghet rundt oss til at vi likevel tør å handle når frykten dukker opp.
Entreprenørielle refleksjoner
Dette er en del av mine entreprenørielle refleksjoner – en måte å se verden på gjennom erfaringer fra å bygge selskaper, jobbe med gründere og utforske hvordan mennesker skaper fremdrift i usikre landskap.
Hvis disse refleksjonene treffer noe hos deg, er du velkommen til å fortsette samtalen.
Du kan få flere refleksjoner direkte i innboksen gjennom Entreprenørielle refleksjoner.
Om meg
Jeg arbeider i skjæringspunktet mellom entreprenørskap, strategi og utvikling av nye initiativer. Gjennom investeringer, samarbeid og refleksjon ønsker jeg å bidra til å bygge selskaper og miljøer hvor mennesker tør å utforske, teste og skape fremdrift.
Entreprenørskap er ikke bare en metode.
Det er også en måte å forstå verden på.
TOVE INGULFSVANN 