Jeg har det jeg kaller mine Big Five.
Ikke mål for året.
Ikke kvartalsambisjoner.
Men lange linjer.
Den første var å bygge familielivet.
Bevisst. Tett. Med retning.
Den andre var å bygge seriegründerskap –
læring, kompetanse og økonomisk struktur
som kan gi frihet og forutsigbarhet.
Den tredje er å bygge familiebedrifter.
Noe som varer.
Noe som kan stå når vi ikke står der selv.
Den fjerde og femte?
mer om det en annen gang.
Det viktige er ikke målene i seg selv.
Det viktige er at vi bygger dem sammen.
Selv om det er jeg som er seriegründeren.
Selv om barna går på skole.
Selv om mannen min jobber utenfor.
Dette er ikke mitt prosjekt alene.
Det er vårt perspektiv.
Jeg tror mange gründere gjør én feil.
De bygger virksomhet.
Men de bygger ikke teamet rundt seg.
Og det viktigste teamet jeg noen gang vil ha,
er familien.
Ikke som heiagjeng.
Men som medspillere.
Vi har økonomimøter.
Vi snakker likviditet.
Vi snakker risiko.
Vi snakker prioriteringer.
Vi har businessmøter i familiebedriftene.
Med KPI.
Med strategi.
Ikke fordi barna må bli gründere.
Men fordi de skal forstå verdiskaping.
Ansvar.
Og hva det betyr å bygge noe over tid.
For meg er familien ikke noe jeg balanserer mot ambisjon.
Den er grunnmuren.
Den er motivasjonen.
Den er korrektivet.
Den er meningen.
Og kanskje viktigst:
Den minner meg om hvorfor jeg bygger i det hele tatt.
Hvis du er gründer og kjenner på lengselen etter mer helhet:
Kanskje handler det ikke om å velge mindre ambisjon.
Kanskje handler det om å bygge laget ditt tettere.
Hvis du selv bygger i skjæringspunktet mellom familie, eierskap og ambisjon, skriver jeg ukentlig om dette i Entreprenørielle refleksjoner – og jobber tett med noen få ledere som vil bygge med samme langsiktige perspektiv.
TOVE INGULFSVANN 