Det finnes faser i livet og i lederskap der rådene stilner.
Ikke fordi du mangler kompetanse, men fordi det du står i ikke lar seg løse med oppskrifter.
Valgene er for komplekse. Konsekvensene for lange. Menneskene for mange.
Det er her mange gründere og ledere møter en ny type ansvar.
Når det ikke lenger handler om neste steg – men om retning
I starten av et prosjekt er det lett å spørre:
Hva bør jeg gjøre nå?
Senere endrer spørsmålet karakter.
Det blir mer stille – og mer krevende:
Hva er riktig å bygge videre på?
Hva koster dette – for meg, for familien min, for de som er avhengige av beslutningene jeg tar?
Hva må få lov til å vokse saktere?
Dette er ikke strategispørsmål i tradisjonell forstand.
Det er livsspørsmål i lederdrakt.
Entreprenørskap er aldri bare business
Vi liker å snakke om gründerskap som noe handlekraftig og modig.
Og det er det.
Men over tid er det også noe annet:
Det er langsiktig forvaltning av energi, relasjoner og verdier.
Valgene du tar som gründer eller leder setter spor.
Ikke bare i regnskapet, men i:
- familien din
- helsa di
- menneskene du jobber med
- det du en dag gir videre
Likevel er dette sjelden en del av samtalen.
Når kartet mangler – må dømmekraften være sterk
I krevende faser finnes det ofte ikke et tydelig “riktig” valg.
Det finnes bare bedre og dårligere begrunnelser.
Da blir dømmekraft viktigere enn tempo.
Stillhet viktigere enn flere innspill.
Og evnen til å stå i egne valg viktigere enn bekreftelse.
Å lede i slike faser handler ikke om å vite mer –
men om å tåle å vite mindre, uten å miste retning.
Å bygge noe som varer
Jeg tror ikke på lederskap løsrevet fra livet som bærer det.
Jeg tror heller ikke på vekst som ikke tar høyde for mennesker.
Å bygge noe som varer krever:
- klarhet før handling
- overskudd før ekspansjon
- forankring før ambisjon
Og noen ganger:
å våge å stå stille lenge nok til å høre hva som faktisk er sant.
Et annet rom for refleksjon
Denne teksten er ikke en oppfordring til å gjøre mindre.
Den er en invitasjon til å gjøre det viktigste mer bevisst.
Til å se lederskap som noe som leves – ikke bare utføres.
Til å erkjenne at det sterkeste grepet noen ganger er å velge langsommere.
For når kartet ikke er ferdig tegnet,
er det ikke tempoet som leder deg trygt videre.
Det er dømmekraften.
Hvis du vil ha flere refleksjoner som dette, rett i innboksen – meld deg på Entreprenørielle refleksjoner.
Alt godt,
Tove
TOVE INGULFSVANN 